petter@lomedia.no
26. september i fjor kunne man se gassbobler brede som en fotballbane piple opp til overflaten i Østersjøen. Nesten 50 meter av verdens lengste undersjøiske rørledning, Nord Stream 1, var sprengt bort. Nord Stream ble bygd for å frakte naturgass fra Russland til Tyskland.
Flere land pekte på Russland og regner det som en ren sabotasjeaksjon. Russland nekter for å ha noe med angrepet å gjøre. Plutselig ble gassen en del av et storpolitisk spill.
– Du blir litt sjokkert, og det er sånn du tror ikke skal skje, som skjer, forteller Kari-Anne Håvardsen.
30-åringen jobber som transportingeniør i kontrollrommet til den statlige bedriften Gassco, som ligger på Karmøy utenfor Haugesund. Der har hun ansvar for sikker transport av norsk gass gjennom 8829 kilometer med gassrørledninger i Nordsjøen.
– Vi har jo rørledninger vi også, så du skjønner på en måte hva som har skjedd og hvor galt det er, sier hun.
Hvordan er det å jobbe i en industri vi vet det har vært målretta angrep mot? Og hvor sannsynlig er det at ansatte i gassindustrien blir utsatt for lignende angrep i framtida?
Viktig norsk gass
Selv om eksplosjonen i Østersjøen ikke skjedde i det norske nettverket av rørledninger, viste det hvor sårbare installasjonene på havbunnen er. Det gjorde at man ble mer oppmerksom på at noe slikt kunne skje i Nordsjøen også.
– Det betyr at du må fokusere på fysisk beskyttelse av rørledninger, installasjoner og forvaltningen av de som styrer det systemet vi har, sier Ole Gunnar Austvik.
Han er professor i petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet og har jobba med internasjonale olje- og gass-spørsmål i flere tiår.
– Vi vet jo ikke hvilke kriser som kommer, men at det kommer noen over tid, det er nokså sikkert. Så jeg tror en virkning av alt det som skjer, er at sikkerhet får et tydeligere element i all politikk.
Etter gasslekkasjene i Østersjøen, ble det observert fremmede droner ved norske oljefelt og oljeanlegg på land. Det førte til økt beredskap fra olje- og gasselskap, blant annet ved Gassco. Norske sikkerhetsmyndigheter skjerpet også tilstedeværelsen rundt både norske olje- og gassanlegg på land og rundt oljeplattformene i Nordsjøen.
– Vi merker det ved at man oftere kan se Kystvakten eller fregatter utenfor plattformene, og flyene som går over, sa leder Per Steinar Stamnes i Sokkelforeningen til Industri Energi i Equinor i fjor høst til Magasinet.
Utsatt bransje
Gassco skal sørge for at gassen fra norsk sokkel kommer seg ut og ned til Europa. De har et overordnet ansvar for drift og utvikling av infrastrukturen, blant annet rørledningene, som sørger for dette.
I bedriftens kontrollrom, der Kari-Anne Håvardsen jobber, sitter det til enhver tid minst fire stykker. Tre ingeniører og én driftsleder.
Ingeniørene har tre roller de rullerer på, med hver sine skjermer og oversikter. De sørger for at riktig mengde gass eksporteres til riktig sted, at selskapene utfører det de har avtale om, og at rørledninger, plattformer og prosessanlegg er i orden.
– Du vet aldri hva du kommer på jobb til, for du vet aldri hva som kan skje. Men det er alltid noen på jobb, så du vet at noen alltid passer på, forklarer ingeniør Håvardsen.
Mange sikkerhetseksperter mener at ansatte i gassindustrien er spesielt utsatt på grunn av kunnskapen de har om selve jobben: informasjon om anleggene, gasstransporten og kontrollrommet skal ikke komme på avveie. Noe som også er grunnen til at journalister nå knapt får besøke anlegget til Gassco nå.
– Med den kunnskapen og kompetansen du sitter på og med det stedet du jobber – har du vært nervøs for at du er utsatt for utpressing eller hacking?
– Jeg har ikke vært bekymret for det. Men det har selvsagt vært økt fokus på den type ting, og IT-sikkerhet og økt beredskap generelt.
Norske gassanlegg kan være utsatt
Professor Austvik mener at norske gassanlegg kan være utsatt, nettopp fordi bortfallet av russisk gass har vist hvor viktig norsk gass er for EUs energiforsyning.
– I dag er Norge den største leverandøren gjennom rørledninger til EU-land. Jeg tror helt klart at forsyningssikkerhet har kommet mye sterkere inn i folks bevissthet.
Gassens reise går fra norsk sokkel, via et prosessanlegg på land, til en mottaksterminal og det europeiske markedet. Slike terminaler finnes i fire europeiske land; Storbritannia, Belgia, Tyskland og Frankrike.
Det aller meste av norsk gass eksporteres, og mange europeere er fortsatt avhengig av den til for eksempel oppvarming og matlaging.
Noe som gjør at Håvardsen alltid har tenkt på jobben sin som viktig. Men etter sabotasjen av Nord Stream, tror hun flere av oss som har forstått det.
– Jeg har alltid tenkt at det er viktig. Men jeg føler at nå i det siste så har andre folk fått blikket opp for hvor viktig det faktisk er. De kommer og sier «oi, var jobben din så viktig, det visste jeg ikke».
De ansatte ved Gassco blir fortsatt informert jevnlig, slik at de er kjent med trusselbildet. Bedriften har også bedt ansatte være årvåkne og rapportere inn hvis det skulle skje noe utenom det vanlige, opplyser Industri Energi-tillitsvalgt Lisbet Kallevik i en epost.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen uttalte i januar at norsk gass fortsatt er det viktigste strategiske målet i Europa akkurat nå, og at det kommer det til å være i lang tid framover.
Politiet får stadig inn meldinger om at droner har vært innenfor sikkerhetssonen ved norske olje- og gassanlegg. Likevel: Håvardsen er tydelig på at hun føler seg trygg på jobb.
OVERSIKT: I kontrollrommet sitter det alltid minst fire personer og følger med på mange skjermer og oversikter. De sikrer blant annet at riktig mengde gass går riktig sted og at rørledninger, prosessanlegg og plattformer er i orden.
Haakon Nordvik/Gassco
