petter@lomedia.no
Da Alberte Tennøe Bekkhus gikk siste året på ungdomsskolen og skulle velge hvilken videregående opplæring hun skulle ta, turte hun ikke gå for det hun egentlig ville.
– Jeg tenkte på yrkesfag og har konkrete minner av at jeg syntes det var spennende.
Men som jente med gode karakterer følte hun det nesten var forventa å gå studiespesialiserende, for så å studere videre. Og da ble det slik.
Fra politikk til industri
Etter tre år på den videregående skolebenken i Moss, gikk veien inn mot hovedstaden. Det ble først et år i barnehage som assistent, så et år med filosofi på universitetet for Bekkhus. Men det var ikke full klaff. Det var heller ikke tilværelsen som politiker. Allerede første dag som nyvalgt leder av Rød Ungdom (RU), skjønte hun at hun ikke skulle bli politiker. Det var likevel som RU-leder hun på nytt fikk tent interessen for en karriere som fagarbeider.
På en industritur med Industri Energi Ung på Herøya møtte hun noen industrimekanikere i arbeid.
– Å jobbe i industrien har alltid snakket til meg og magefølelsen har på en måte vært riktig på det. På Bilfinger Herøya så jeg noen industrimekanikere og det virket så gøy. Jeg kjente det klø i fingrene da, og da gikk jeg for det rett og slett.
På opplæringskontorets oversikt over bedrifter som så etter lærlinger, fant hun i juni i fjor den kjemiske bedriften Allnex i Lillestrøm. Der produserer de aminoharpikser, som selges videre for å brukes i maling- og lakkprodukter. Det brukes for å herde overflatene, og finnes blant annet i billakk, på brusbokser og annen emballasje.
Bekkhus er såkalt voksenlærling i industrimekanikerfaget ved vedlikeholdsavdelinga, og sørger for at maskineriet i produksjonen går som det skal.
– Flere bedrifter bør gjøre som Allnex og ta inn voksenlærlinger. Og flere bør gjøre som meg, hvis de vil. Det er aldri for seint å snu.
Stolt fagarbeider
Å skulle bli industrimekaniker uten noen form for skole er ikke kun en dans på roser. Den første uka hadde Bekkhus en liten notatbok hvor hun noterte ned ord hun ikke forsto, innrømmer hun.
– Det er litt flaut, men da hadde jeg en liste med ord jeg googlet hver dag. For eksempel ante jeg ikke hva en flens var.
En flens brukes for eksempel for å koble eller feste deler (som rør) sammen, og er ofte en rund kant eller krage med boltehull, kan hun nå forklare uten «googling».
I tillegg til Bekkhus er det to andre lærlinger i bedriften, én på automasjon og én på prosess. Men de går et ordinært løp og skal være lærlinger i tre og et halvt år til sammen. Det er like lenge som Bekkhus skal være såkalt «voksenlærling». For selv om hun kun er 24 år, har hun mista mange år sammenligna med de som gikk yrkesfag på videregående.
Bekkhus er litt bitter over at hun må være lærling såpass lenge, men erkjenner at det er en konsekvens av valgene hun tok da hun var 15. Selv om hun nå blir ferdig utdanna industrimekaniker som 27-åring, er hun glad for at hun har endt på den hylla:
– Det å vite at jeg skal bli fagarbeider er noe jeg kjenner stolthet over.
