tonje@lomedia.no
petter@lomedia.no
Når du er ute på veien i Ghanas hovedstad Accra og stopper i et lyskryss, strømmer det til med folk som vil selge deg vann, nøtter, vindusvask, skjorter og andre varer de har for hånden.
Landet sliter med høy inflasjon og arbeidsledighet. Det er ingen selvfølge å få jobb. Mange jobber derfor fast eller i perioder i den uformelle sektoren i landet. Å gå på trygd er ingen mulighet, og summen av dette gjør arbeidstakerne sårbare.
Generalsekretær Mark Ofori Asante i forbundet for skogs- og trearbeidere (TWU) er kjent med at ansatte på enkelte fabrikker uten tariffavtale, både spiser og sover på jobb. Selv om det er organisasjonsfrihet i Ghana, oppgir forbundet at de sliter med å komme i dialog med enkelte selskaper.
– Vi ser noen former for tvunget arbeid som ikke er vanlig i Vesten. Folk har ikke råd til å takke nei, forteller Garikanai Shoko, som er regionsansvarlig i trearbeiderforbundets globale moderorganisasjon BWI.
Omfavner teknologi
Vi spoler tilbake fem år. Ghanas fagbevegelse er svært analog. Medlemsregistrene består av papirskjemaer, som i beste fall er samlet i et excel-dokument. Det gjør det vanskelig å ha oversikt over medlemmene.
I noen tilfeller sliter forbundene også med å få inn kontingent fra bedriftene fordi de ikke klarer å dokumentere hvor mange medlemmer som jobber der.
UTVIKLING: Trearbeiderforbundet i Ghana har blitt betydelig mer digitale etter at de slapp ungdommen til. Fra venstre: Eva Atogbra, Osai Afriyie og Kelvin Prempeh.
Petter Pettersen
Trearbeiderforbundet var lite effektivt, hadde ingen planer å jobbe ut fra og de hadde lite kontakt med medlemmene, arbeidsgiverne og andre forbund. Det har vært en lang prosess å få ungdommen og kvinnene til å ta plass i organisasjonen og snakke høyt i møter.
Forbundet har også utviklet en digital database over medlemmer, som ble tatt i bruk fra 2020. De har også omfavnet andre nye, digitale verktøy. Mye har skjedd.
Før signerte generalsekretær Asante e-postene sine med navn, tittel og en beskjed om at all korrespondanse skulle gå gjennom ham. Jakt på utvikling og resultater har krevd at generalsekretæren har delegert mer.
På spørsmål om hvordan det har vært å slippe andre til, tar Asante seg en tenkepause.
– Jeg har iallfall aldri angret, sier han, mens han smiler litt sjenert og ser ned i den tørre bakken.
I dag er hverdagen endret, og Asante har mer tid til å være på reisefot og snakke med medlemmene og tillitsvalgte.
Hjelp fra Norge
Industri Energi (nå IE&FLT) har siden 2016 jobbet sammen med fagbevegelsen i Ghana. Forbundet driver solidaritetsarbeid for å hjelpe fagbevegelsen i andre land.
Målet i Ghana er å verve medlemmer, få i gang sosial dialog med arbeidsgivere og sette forbundene bedre i stand til å ta tak i egne utfordringer.
Engasjert: Internasjonal rådgiver Ole-Kristian Paulsen i IE&FLT er ikke redd for å stille krav.
Petter Pettersen
Internasjonal rådgiver Ole-Kristian Paulsen har fulgt opp prosjektet med dialog, veiledning og evalueringer i Ghana rundt to ganger i året.
– Det har vært noen tøffe runder, men vi har fått til mye. Nå drar TWU lasset sammen, og de leverer alltid på mer enn vi har avtalt, forteller Paulsen.
For tiden er tre ghanesiske forbund med i prosjektet. I tillegg til trearbeiderne i TWU, er det forbundet for transport-, olje- og kjemiarbeidere (GTPCWU) og forbundet for offentlig sektor (PUWU).
Paulsen endte med å kutte et forbund fra prosjektet blant annet fordi de ikke viste nok åpenhet rundt medlemsregisteret. IE&FLT har brukt over 4 millioner norske kroner på prosjektet gjennom årene, og Paulsen er opptatt av at de både må innfri enkelte krav og kunne vise til resultater.
Før prosjektet startet var trearbeiderforbundet et enda mindre forbund, og mye av ledelsen ble skiftet ut samtidig. Gjennom prosjektet har de over doblet medlemstallet til 11 000 betalende medlemmer. De har også økt sin innflytelse betydelig.
– Vi er et lite forbund, men nå ser de andre forbundene til oss. De stopper oss i gangen og spør hvordan vi jobber, forteller Osai Afriyie, som er en av de yngre ansatte i organisasjonen. Han har kontor i det ghanesiske LO-bygget, sammen med andre ansatte i ulike andre forbund.
Fanger opp flere
Bildet på mobiltelefonen viser en eldre ghanesisk mann med en omfattende øyeskade. Det som før var hvitt, er nå blodrødt, og huden henger ubehagelig slapt under øyet. En kollega skriver at mannen har mistet synet etter en ulykke på jobb, og at han nå er tilbake som om ingenting har skjedd.
En kvinnelig renholder ble sagt opp på grunn av ordrenekt etter at hun ikke ville dra hjem til sjefen å vaske da hun var ferdig for dagen på fabrikken hun jobbet på.
Dette er noen av sakene som trearbeiderforbundet har fått ordnet opp i. Meldingene om hendelsene kom inn gjennom den nye internettportalen deres, hvor medlemmer kan rapportere saker inn anonymt til forbundet.
TETTERE PÅ: Medlemmer kan nå varsle forbundet anonymt om uholdbare forhold via en digital portal.
Petter Pettersen
Nyvinningen har satt dem i stand til å ta tak i utfordringer de tidligere ikke visste om. De vurderer også å åpne en telefonlinje som er gratis for medlemmene å ringe på.
– Vi ser at det er noen som har mye som de vil fortelle, men at de sliter med å formulere det, forteller Kelvin Prempeh, som har jobbet mye med å utvikle digitale verktøy i forbundet.
Landet har en relativt stor andel analfabeter i befolkningen; Rundt 20 prosent av de over 15 år, ifølge Verdensbankens tall fra 2020.
Bærer våpen på jobb
Trearbeiderforbundet organiserer hele kjeden; Fra de bevæpnede skogvokterne som beskytter skog og dyr mot illegal hogst og krypskyttere til de som hogger og de som bearbeider tre og tømmer.
Forbundet har også engasjert seg for å plante ny skog fordi tidligere populære treslag som teak har blitt utsatt for overhogst. De fleste medlemmene jobber i distriktet, og lønna er lav.
RÅSTOFF: Fagbevegelsen og regjeringen har inngått en avtale om å replante trær i hele landet. Bildet er fra et plantesenter hvor det dyrkes opp små trær som senere kan plantes i avskogede områder.
Petter Pettersen
Et annet viktig krav fra arbeiderne er nok og riktig verneutstyr. Her jobber også forbundet med at arbeiderne skal forstå viktigheten av godt arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassene.
Noen ganger kommer folks overtro i veien, så opplysningsarbeid er viktig. Andre steder er det svært krevende arbeidsoppgaver som skal gjøres. Forbundet organiserer for eksempel ansatte som hogger trær under vann.
Ved fabrikken Logs & Lumber Limited lå de an til å redusere skadene i fjor med 40 prosent, ifølge foreløpige tall. Det er her forbundsleder Georgina Smedley jobber fulltid som HR-sjef og kan passe på at arbeiderne får det de har krav på.
På tross av at IE&FLT skal avslutte og kutte pengestøtten til prosjektet til sommeren, er hun klar for framtida. I tillegg til å oppfylle prosjektkravene, klarer forbundet nå å finansiere egne verveprosjekt og utvikle organisasjonen fortløpende.
– Vi skal fortsette videre; Bygge en sterk fagbevegelse og hjelpe dem som er sårbare, sier Smedley, som er Ghanas eneste kvinnelige forbundsleder.
Lager sin egen jobb
Utenfor Accras bykjerne sitter firebarnsfar William Atsu ved den støvete veikanten og skjærer ut penisfigurer i tre med stødig hånd. Slik har han forsørget familien i 25 år, forteller han.
Sammen med bror og sjef Micheal Atsu, som ligger på magen i skyggen av et tre, har han egen bedrift. De er en del av Ghanas store uformelle sektor, hvor folk lager sin egen arbeidsplass ved å produsere håndarbeid, håndverk eller videreselger varer.
PÅ BESTILLING: William Atsu sitter omkranset av familie og skjærer ut trepeniser som skal sendes til utlandet. Både Tyskland og USA er store kunder.
Petter Pettersen
William jobber på en enkel dreiebenk, som er avgjørende når han skal perfeksjonere selve penishodet. Trafikken strømmer forbi. Det er 28 grader i lufta, og bak et hvitt murgjerde golfer de mer bemidlede.
Brødrene får hjelp av statens eksportfremmende etat til få kontrakter med utenlandske aktører. Slik kan de jobbe på bestilling, og dermed vet at de får solgt arbeidet sitt.
William forteller at han får 120 ghanesiske cedi per penis på den nåværende kontrakten. Det er i overkant av hundre norske kroner. Samtidig skatter de av inntekten. Trepenisene er en bestselger, sammen med hagegnomer og elefanter utskjært i tre. De selger mye til land som USA og Tyskland.
Atsu-brødrene er ikke fagorganisert, men trearbeiderforeningen organiserer stadig flere innen uformell sektor som ikke-betalende medlemmer. Disse kommer i tillegg til det ordinære medlemstallet. Forbundet har engasjert seg for å få på plass en god eksportordning.
EGNE BEDRIFTER: Langs veikanten utenfor Accras bykjerne er det mange som lager og selger møbler og interiør.
Petter Pettersen
Varige endringer
Menneskene lyser opp rommet. Tre ghanesiske forbund er samlet til seminar om grønn omstilling i et konferanserom på et hotell i Accra. Utenfor er det 28 grader og airconditionanlegget står på fullt. De har allerede bedt for at møtet skal bære frukter, og noen har ropt ut kamprop relevant for fagbevegelsen og hyttet ivrig med nevene.
Kompetansedeling er en viktig del av prosjektet som det norske forbundet finansierer. Nå er grønn omstilling på agendaen, og mer konkret; Hvordan fagbevegelsen i Ghana skal jobbe for å ivareta arbeiderne i omstillingen.
Sommeren 2024 kommer Industri Energi til å kutte pengestøtten. Det er en ny og målrettet måte å jobbe på som internasjonal rådgiver Ole-Kristian Paulsen ønsker å etterlate seg når han avslutter prosjektet.
– Det vi gjorde i går er ikke godt nok i morgen. De har nok av utfordringer, som de bare må finne løsninger på, sier Paulsen.
Han er fornøyd med resultatene og skryter særlig av hvordan trearbeiderforbundet har mobilisert og jobbet sammen mellom evalueringene. Tendai Makanza, som er regionansvarlig i IndustriAll Global, er enig.
– Det vi har fått til her, er mer enn bistand, sier regionansvarlig Tendai Makanza i IndustriAll Global.
Petter Pettersen
– Det vi har fått til her, er mer enn bistand. Det har vært et solidarisk samarbeid, mener hun.
Selv sikter forbundet for trearbeidere ut over egne landegrenser. Flere naboland har svake fagforeninger som forsøker å organisere de samme medlemsgruppene og opplever å bli satt opp mot hverandre av arbeidsgiverne.
Et mål framover er å styrke fagbevegelsen i andre afrikanske land. Et annet mål er å bli Afrikas beste fagforening innen 2025. Kanskje er de allerede det.
OPPHETET: Osai Afriyie i trearbeiderforbundet TWU håndterer plakater til en kampanje til støtte for arbeidere som jobber ute på en stadig varmere klode.
Petter Pettersen
