JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nils Olav gikk under radaren

Psyk på jobb

Nils Olav gikk under radaren

Jan Inge Haga

Det gikk 43 år før oljearbeider Nils Olav Roaldsøy fikk den alvorlige diagnosen. Han etterlyser et mer systematisk arbeid med psykisk helse i arbeidslivet.

tonje@lomedia.no

I arbeidslivet har Nils Olav Roaldsøy hatt både høye stillinger og mye ansvar. Han har en indre driv og kreativitet som hjelper han å se løsninger og få ting gjort. Samtidig har han kjent på mye ubehag i perioder.

– Det var en indre uro som kom, og som du kunne kjenne fysisk, forteller Nils Olav om de verste periodene.

Han forsøker å finne andre ord, men konkluderer med at det er den beste måten å forklare det på.

Et oljeliv

Nils Olav startet å jobbe skiftrotasjon i olja i 1996. Han hadde operativt ansvar for arbeidet om bord på et større skip da han i slutten av 2018 gikk til legen og fikk sykemelding.

– Jeg har vært periodisk syk siden jeg var ti år, men da begynte jeg å bli virkelig dårlig. Jeg hadde store søvnforstyrrelser og sov bare noen timer om natta. Det gikk ikke mer, forteller han og understreker at han uttaler seg som privatperson.

Skiftet i oktober 2018 ble det siste ute på sokkelen. Etter dette var Nils Olav gjennom både 78 døgn med tvangsinnleggelse og i den første perioden med selvmordsvakt, før han fikk diagnosen bipolar lidelse type 2.

I ettertid mener han at jobbturene offshore med alt lederansvaret trigget hypomanien, altså de oppstemte periodene.

– Så blir du enormt straffa når du kommer hjem og «krasjer» og er syk og utslitt, forteller Nils Olav.

Han brukte alkohol som selvmedisinering når han hadde friperioder. Det var aldri noen fyllekuler, men en jevn «silkebris» i noen dager i etterkant av jobbturene for å få hjelp til å roe ned tankene. Da Nils Olav kuttet ut all alkohol i januar 2019, opplevde han at han bare ble enda verre.

Han har gjennom årene flere ganger forsøkt å få tak i om «noe var galt» med ham, men svaret kom først i den sjette uka han var tvangsinnlagt ved Sykehuset i Stavanger. I dag er han takknemlig for å vite.

Jan Inge Haga

Savner psykisk helsehjelp

Nils Olavs langvarige arbeidsgiver opprettet en fagstilling til ham på land etter at han fikk diagnosen bipolar. Han er takknemlig for støtten han fikk da han trengte det som mest. På tross av at bedriften nedbemannet mens Nils Olav var sykemeldt, følte han seg trygg.

– Jeg visste at folk i ledelsen ville meg vel. Det betydde enormt mye, for jeg var så langt nede, forteller han.

Likevel er han klar over at ikke alle er like heldige, og oljearbeideren etterlyser et system som ivaretar ansatte som sliter med dårlig psykisk helse.

Siden 1963 har Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) hjulpet ansatte som sliter med rus og avhengighet.

Det Nils Olav ønsker seg er et «Akan# for psykisk uhelse, som kan fange opp de som sliter med psyken, men kanskje ikke har problem med avhengighet. Han mener folk blir litt for mye overlatt til seg selv og i verste fall ikke kan få den oppfølgingen som de trenger.

– Ansatte som sliter psykisk, står i fare for å bli presset ut, mener han og understreker at det å få hjelp også krever noe av den som sliter.

Nils Olav var selv innom jobb hver dag det året han var sykemeldt og har tenkt mye på dem som ikke får tilrettelegging og kanskje blir uføre.

– Å gå hjemme med diagnosen som jeg har, er som å helle bensin på bålet. En trenger å være i aktivitet, mestringsfølelse og ikke minst det sosiale aspektet, forteller han.

Oljearbeideren har i senere tid fått godkjenning for å reise offshore, men ikke som leder eller med beredskapsansvar.

– Vanskelig å oppdage

Når Magasinet møter Nils Olav på en restaurant i hjembyen Stavanger, er han i en «oppeperiode». Uka før var han inne i en nedtur, men utover kona Annett tror han ikke kolleger og venner merker noe til det.

Nå er han fast medisinert for å begrense svingningene i sinnsstemning og energinivå. Det gjør at det for eksempel kan være slitsomt å stå opp i perioder. Etter at Nils Olav sto fram med diagnosen i 2020 har han skrevet flere leserinnlegg om diagnosen sin og blitt intervjuet i media.

– På mange måter føler jeg at det er helt bortkastet om jeg ikke skulle stå fram med min historie om psykisk uhelse. Jeg vil gjerne dele erfaringer og løfte problematikken, forteller han.

Nils Olav har tidligere vært hovedtillitsvalgt gjennom mange år, og han er opptatt av at arbeidsfolk skal ivaretas.

– Jeg tror at psykiske lidelser kan være litt skremmende for mange. Arbeidsgivere føler seg nok mer komfortable med utfordringer rundt opiater og alkohol, sier han.

Oljearbeiderens erfaring er også at den som sliter psykisk, ikke nødvendigvis forstår det selv. Derfor kan arbeidsplassen være en viktig arena for å fange opp og hjelpe dem som sliter med dårlig mental helse.

Her kan du få hjelp

Nødnummeret: Ring 113 ved akutt selvmordsfare.

Nærmeste legevakt: Telefon 116 117.

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv meldinger på soschat.no.

Røde Kors: 800 33 321.

Mental Helse: 116 123

sidetmedord.no: Svartjeneste fra Mental Helse via chat.

Arbeidslivstelefonen: 225 66 700. Svartjeneste fra Mental Helse.

Fastlegen: Hvis du sliter med mental helse, kan du også kontakte fastlegen din.

Bipolar lidelse

En samlebetegnelse på psykiske vansker som gir svingninger i energinivå og stemningsleie til personer.

I Norge skiller vi mellom bipolar type 1 og bipolar type 2. Ved sistnevnte er det en mildere grad av oppstemthet/mani, mens depresjonene er felles for begge kategorier.

Kilde: Rådet for psykisk helse

Akan

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) ble etablert i 1963 og eies av LO, NHO og staten.

Dette har du krav på

Det er i utgangspunktet de samme rettighetene ved psykisk sykdom som ved fysisk sykdom. De er fastsatt av Arbeidsmiljøloven (AML).

Du har krav på et arbeidsmiljø fritt for både fysiske og psykiske skadevirkninger (AML §1-1).

Arbeidsgiveren din skal sørge for at de forebygger og følger opp sykefravær, også som følge av psykisk sykdom. De skal også sørge for at man ikke utsettes for trakassering, trusler, mobbing eller annen belastning i jobben (AML §3-1, §4-1 og §4-3).

Arbeidsgiver skal også tilrettelegge arbeidsoppgavene eller innføre tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende oppgaver, hvis psykisk sykdom gjør at man har redusert arbeidsevne (AML §4-6).

De første tolv månedene etter at du blir helt eller delvis borte fra jobben på grunn av sykdom, har du et oppsigelsesvern. Dette er det samme for psykisk sykdom som ved fysisk sykdom, og du må levere legeattest eller varsle om grunnen til fraværet. Etter denne perioden har man også et vern mot oppsigelse, der krav om saklig grunn gjelder (AML §15-8 og §15-7).

Kilde: Leder Atle Sønsteli Johansen i LOs juridiske avdeling, Arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet.no

Slik bør du gå fram

Advokat Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs juridiske avdeling, har noen konkrete råd til hvordan du kan gå fram hvis du har en psykisk sykdom.

1 Informer arbeidsgiver om situasjonen. Det kan skje ved at du snakker med din nærmeste leder eller tar det via tillitsvalgt eller verneombud, hvis det kjennes tryggere.

2 Bruk tid på å tenke gjennom hvilke situasjoner i arbeidshverdagen du trenger tilrettelegging i. Uten kommunikasjon og informasjon om hva du trenger, kan ikke arbeidsgiveren legge til rette for deg.

3 Åpenhet er viktig, men du har ingen plikt overfor arbeidsgiver å fortelle i detalj hva du sliter med, utover det som er nødvendig for å tilrettelegge. Ved sykmeldinger og sykefravær har arbeidsgiver rett til å vite hvor mye du kan jobbe, såkalt restarbeidsevne.

4 Mental Helse har oppretta en egen «Arbeidslivstelefon» hvor du anonymt kan drøfte saken din eller få råd dersom du er bekymra for en kollega. Telefonnummeret dit er 225 66 700.

For syk for jobb

Sykefraværet i fjerde kvartal i fjor var på 7 prosent. Den største økninga finner vi blant arbeidstakerne mellom 25–29 år. I denne gruppa er psykiske lidelser årsaken til 30 prosent av fraværet.

Muskel- og skjelettlidelser er årsaken til den største andelen tapte dagsverk, med 31 prosent i Norge i fjerde kvartal i fjor. Psykiske lidelser hadde størst økning som årsak til fravær fra jobb og står for 25 prosent av sykefraværet, som tilsvarer 2,2 millioner tapte dagsverk bare i fjerde kvartal i fjor.

Psykiske lidelser som årsak for sykefravær har økt gradvis siden 2004, men etter pandemien har det vært en sterkere økning.

Diagnosen psykiske symptomer/plager, som blant annet brukes om utbrenthet, økte mest innenfor psykiske lidelser. Også depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse hadde betydelig økning.

Kilde: Nav, Statistisk sentralbyrå (SSB)

19.03.2024